Peanut Butter - Pony Ass

Heia bloggen!

Nå har vi kommet hjem fra en fantastisk helgetur til Lovina. Turens første stopp var innom vanntemplet, hvor vi tok klassebilde med våre nye klassemedlem fra japan. Vi er jo jenter, så måtte også selvfølgelig på do. Da vi så doen, måtte vi ikke så mye på do likevel. Men etter en helg i Lovina, var det ikke stort annet å gjøre enn å ta til takke med det som fantes. Takk for det. Videre dro vi til en "dyrehage", eller mer korrekt en kiosk hvor sære dyr tilfeldigvis var plassert. Vi fikk kose med alt fra iguaner og slanger til albinopiggsvin. På veien kjørte vi også forbi villaper. De bare satt i bilveien og ventet på at noen skulle gi de godbiter som de kunne sloss om. Da vi ankom Lovina, var det rett å spise middag, kjøpe mye drittsnop, se Istid 1 og sovne inn gode og kvalme før vi skulle stå opp 6.00 dagen etter for å dra på delfinsafari. Selv om Mari hadde mareritt om at hun forsov seg, rakk vi safarien. Vi ble hentet i noen små, skrøpelige fiskebåter og brakt med ut på havet. Der var det mange japanere i flytevest, og mange andre turister. Delfinsafarien var svært vellykket og vi fikk se hauger av delfiner som svømte i alle retninger. Uten å overdrive.

Videre dro alle på dykking til det gamle vraket U.S.S Liberty som ble torpedert av japanesere i 1942 under 2. verdenskrig. Mari og Linn Helen satt først igang, siden de var de eneste som hadde dykkersertifikatet fra før av. Resten fikk en kort introduksjon av en mann som snakket forferdelig dårlig engelsk. Det var ikke lett å se at det var et skip som lå der, men vi svømte inn i noe som skal ha vært lasterommet og vi så en kanon. Vi ble etter hvert mer interessert i å se på fiskene, se etter hai og å fylle minnebrikken på undervannskameraet. Dykket endte med over 400 bilder, relativet godt jobbet synes vi! Rett etter dykkinen ble vi transportert til masasjen av den helsprøe sjåføren som tutet hele tiden og ikke visste hva bremser var. Hanne og Malin ble igjen sammen med Mathilde for å snorkle litt i korallrevene. For oss var det mer enn nok å se på de flotte sebrafiskene og blåe sjøstjernene. Endelig fikk vi brukt undervanns-engangskameranene våre! Vi var også på spa for å fjerne stålullet vi har samlet på hode etter dette rare klimaet. Om behandlingen virket, kan diskuteres.

Til middag var det sushi! Den ene ble priket i, mens resten havnet i servietten. Risen var helt grei da. Men ellers, sushi = BÆSJ. På kvelden skulle vi på bar til bar runde i lille Lovina. Vi hadde blitt advart på forhånd, men fikk litt sjokk likevel da vi skulle på karaokebar. Rommet lyste pornorødt og vi ble møtt av en dame i tettsittende kjole, langt, svart hår, og høye hæler. Eller.. Det var en dame, helt til han begynte å snakke. Vi gikk alle igjen på karaokesmellen. Hanne og reiseguiden var klart det beste sangparet, hvor hun ble totalt overdøvet. Til hennes forsvar, var karaokemikrofonene passe ute av drift, og guiden ikke helt rolig i nickersen. Score: 000.

I dag startet vi dagen med deilig snakefruit, som fra nå av er vår nye favorittfrukt. Så bar det av gårde til Lovinas kjente fossefall. Vi er jo svært pripne, er jo trossalt fra byen, så vi stilte i sandaler. Resten av crewet hadde selvfølgelig joggesko. Viste seg at vi hadde tenkt litt kortsiktig der vi gikk igjennom jungel og rismarker. Verdt å få med, er at de med joggesko gikk på trynet, mens vi holdt oss på beina! På veien til fossefallet, besøkte vi en familie som vi fikk smake kakaobønner av. Jeg har bare en ting å si til alle sjokoladeelskere der ute: Vi sleiket på sjokoladen som du skal spise.

Fakta kakaobønnene finner du i en frukt som er moden når den er gul, så da tar bøndene og suger av en gugge som henger rundt bønnen. Bønnen tørker de, og sender til Sveits eller der sjokolade smaker godt.

Nok fakta, over til det gøye, eller mindre gøye. Det som får deg til å gråte av redsel. Vi ankom fossene som var litt av et postkortbilde med fantastisk natur. Den ene fossen var større enn den andre. Men i fossen på 12 meter, var hvor det grufulle hendte. Vi skulle rett og slett bruke fossen som en rutsjebane. Selv hvor steinete den var. Linn Helen og Mari syntes dette virket gøy, så de føk utenfor fossen uten mye til klynking. Etter kom Hanne, minst like tøff. Malin var den største pysa, og begynte nesten å grine på toppen. Men dårligere enn de andre kunne hun ikke være, så de motiverende ordene "you are a big woman", som kom fra tidenes galning hjalp henne til å slenge seg utenfor fossen, halvkvalt av sitt eget hyl. Vi lever alle enda! Ingen skade skjedd.