Direkte inne fra Kasih Ibu Hospital! I dette øyeblikk sitter da jeg, Linn Helen, å koser meg med mine nuggets og fries. Det bør da nevnes at jeg har gått lei av maten her på sykehuset, bare etter 1 dag, men men. Og i nødens dvale bestilte jeg da mat fra mc donalds, så happy og klar for usunne saker! Endelig banker det på døren, jeg sier kom inn, men neida, banker igjen og igjen. Hva er det han tror, at jeg skal slepe med meg trille staven min og åpne for han..? Han kommer endelig inn, og jeg kommer da på at penger er jo ikke noe jeg har fått ned hit. Flaueste øyeblikket på lenge, sykehuset ender opp med å betale maten, samtidig som den ordentlige middagen kommer inn døren og jeg har hatt mamma og pappa på andre enden av skype hele veien! En voldsomt spennende dag på sykehuset dette her.
Ellers vil jeg si at heller lite har skjedd her. Jeg prøver å bli litt tan gjennom vinduet, sett på indonesiske kanaler på tv, spilt en mobil tom for strøm, data, og akkurat hatt besøk av maren og malin. Kozz:)
over og ut knut!
Bjarte sier:
Fyll det som er tomt. Tøm det som er fullt. Og klø der det klør
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar