Alle var veldig sulten, så vi hoppet avgårde til en såkalt "kinesisk" restaurant(god plan malin). Her fikk vi ikke engang se på det vi ville i menyen før servitør dro den ut avhendene våre og mente at salat tydeligvis var noe vi skulle ha... Vi valgte å gå imot hennes mening. Noe de ikke må ha likt ettersom at de kuttet ned på 50 % av Linn Helen sin matrett(pølse og pomfri da minus pølsene) og Hanne fikk nudlekjeks med massse salat til. De var veldig service instilte her. Så vi fikk hele 2 kelnere, en som tolket og en som oversatte, er ikke alle steder som tilbyr dette! Og for at vi skulle løfte minst mulig droppet de glassene og gav oss sugerør. Kosen var det heller ikke dårlig med ettersom at julepynten fortsatt var fint plantet i hele lokalet. Terningkast 6, på grunn av såpeserien som gikk på tv der.
Litt sånn snacks vi fant på hypermarkedet
Etter mat og x antall flasker med vann, måtte Hanne og Malin på do. Alltid bra historier derfra! De spurte i informasjonen hvor de kunne finne toalett: "To the left". Ikke skjønte de at de måtte opp en etasje, så de rett frem. De fant toalettet, men det viste seg å være do for ansatte. Nåvel, det fikk nå gå. Begge kom raskt løpende ut, da gulvet var kliss vått, en svær spyler hang på veggen, og hvor var dopapiret? En ansatt kom gående ut fra toalettet, uten å vaske hendene. Deilig. Hanne og Malin fortsatte opp til neste etasje, for å se om det var noen muligheter til å gå på do der. Her var det i hvertfall en do for kunder, men igjen, ingen dopapir. Da de fant ut at det kun var festet en rumpespyler i do, fikk de hysterisk latteranfall. Nei, fisefin som Malin er, skulle hun ha dopapir. På matbutikken var det kun økonomipakker med dorull, ikke fullt så praktisk. Det hele endte med at de kjøpte en pakke med bind, brukte det til å feste rundt doskålen, og resten kan du tenke med deg selv.
I Bali kan ingen engelsk, ikke spesielt bra hvertfall. Trafikkregler er det vist ingen som skjønner hva er og salsadip er mission impossible. Tror ikke ferdighetene på Google Translate er de beste heller, ettersom at t-skjortene er noe for seg selv. På en t-skjorte dukker det opp ett søtt bilde av 2 glade jenter. Under sto det "We were best friends", og dette er bare begynnelsen:
Hanne syntes at denne t-skjorten var for drøy, så hun måtte bare kjøpe den!
Til alle våre kjærester, dere trenger ikke bekymre dere:)
NB! Vil anbefale å la kameraet ligge i vesken, ettersom det er meget hensynsløst og frekt å ta bilder av andres klær.
Mari og Malin har forresten gått opp noen/mange kilo her nede allerede. Lurer virkelig på hvordan de kommer til å se ut etter fire måneder...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar