Singapore and Geylang - redlight

Heia bloggeen!

Vi har vært i Singapore l al al ala a. Høye skinnende hus som man blir både kvalm og svimmel av å se på på en gang var overalt. Aldri sett så skyhøye hus før. Gelylang er Singapores redlight district med voksenbutikker og det som hører til. Madrassen på hotellet var av skinn, så vi måtte sloss med lakenet og sengen samtidig for å ikke skli utav. Madrassmateriellet sier bare en del i seg selv, vi var virkelig på feil sted. Det fikk vi presisert av taxisjåførene også. "Next time you visit Singapore, don`t live there at all!" Streng beskjed. Vi er store jenter, så vi fant ikk på noe tull. Det har mamma lært oss.

Vi hadde stramt og tettpakket program, så begynte torsdagen med å hoppe på sightseeingbussen Hippo klokken 09.00. Med Hippo kunne vi hoppe av hvor vi ville og hoppe på en ny buss når det passet oss. Demed fikk vi opplevd en hel haug av kjøpesentre, brukt masse penger og fylt kofferten med mye unødvendig. Etter denne slitsomme dagen hvor beina såvidt ville løfte oss, rakk vi akkurat siste turen med Singapore flyer. Der fikk vi date/frieri på storskjerm i båsen over. Vi vet det var galt av oss, men det var ganske interessant å stirre. Vi var egentlig bare veldig misunnelig. Spesielt Linemor

Fredag tilbragte vi dagen på Universial studios. Lekeplass for de store, AHOY! Vi fikk kjøre karuseller, noen farligere enn andre, sett på film og dårlige skuespill. Og tatt bilder sammen med store favoritter som King Julian og Alex the lion. Kunne ikke blitt bedre. Vi fikk til og med spist to is på en dag. Det var faktisk is nummer fire på fire måneder. Ikke værst.

Vi tok oss også en tur opp i tree towers med båten på toppen. 57 etasjer i tre rader bortover, båten på toppen byr på bar, badebassen og champangeflasker til 250 000 norkse blanke svidde kroner. DRØYT, men noen har vell råd til det og. Tidligere på kvelden spiste vi middag på steakhouse, som endte med en herlig biff, bakt potet og mushroom saus. Hanne var så lur å bestille beef tomatoe, som hun trodde var tomat og biff, men fikk bare servert ett stikk stor oppskåret bifftomat til 100 kroner. Litt skuffet var hun. Rett ved siden av restauranten var det en sykehusbar. Der kunne man sitte i rullestoler å kose seg med en tequila shot og drikke Tiger beer fra intravenøsposer på stativ. Ikke særlig koselig bar, men dåg kreativt.

Lørdag endte med splittet gjeng på grunn av forskjellige lyster. Noen tok turen tilbake til kjøpesentrene for å bruke de siste småslantene på enda mer bagasjefyll, noen spiste bagel med smør på Starbucks, mens de med mest problemer og maur i rompa leide seg en rosa dobbeltsykel med hjerter på takduken. Vi kan ikke akkurat si at vi suste avgårde, men fliste en familie i identisk rosapanter.

Da vi kom på flyplassen fikk vi den gledelige nyheten om at flyet var forsinket og utsatt med 4 timer. Så vi fikk refreshment, desverre ikke på Subway. Utrolig nok klarte vi å komme på last call og nesten miste flyet som vi hadde ventet på i 7 hele timer. Det er det ikke mange som klarer.

Takk for turen jenter!

PS:
Hei mamma og pappa. Glemte forresten å si at jeg tok meg en tættis her nede. Den ble super fin :) Du kommer til å like den.

Dette blir vel det siste inlegget vi kommer med, ettersom at hjemreisen er i morgen. Så takk for følget - Hanne, Linn Helen, Mari og Malin. We`re coming home!

Vi har bæsja over skyene

Heia bloggen!

Henriette, Emilie, Mari og Malin er ikke riktig klok. De fant ut at de skulle være spreke, og sprette opp på det høyeste fjellet i Bali på en helt vanlig tirsdag (Mt. Agung, 3142 m.o.h.). Mandag praiet vi en transport-transport sjåfør, men han ville ikke kjøre oss for det var så mye politi. Det var bullshit. Vi fikk tilslutt en sjåfør som kjørte oss pent opp til fjellroten. Her ble guideselskapet lamslått da vi ikke ønsket guide opp fjellet. De lokale fjellarbeiderne var også vantro til at vi ville klare å nå toppen. Men da vi fortalte at vi kom fra Norge, var alt helt greit. Etter tre hundre trapper, alt for mye gjørme og jungel, kom vi opp på noe som lignet norsk fjellandskap. Bortsett fra apekatten som satt 2000 m.o.h. Etter mye klatring, nådde vi tilslutt kraterkanten. Brått ble den slitsomme turen verdt utsikten. På nedoverveien, var alle passe uttørket og var gele fra hofte og ned. Da ble det mye tull og tøys. Som en ekstra tull og tøys, valgte himmelen og vannlate på oss. Den svette t-skjorten som hadde tørket etter oppturen, ble nå søkkvåt på nedturen. Sarong? Yes please. Selv om vi er fra Bergen, er vi ikke vanntett. Det fins bare dårlige klær. Henriette sa ikke så mye om været, for hun hadde regnjakke, men ble plutselig svært religiøs av seg. Hun gledet seg virkelig til å se tempelet på bunnen av fjellet. Emilie på den andre siden, var strålende fornøyd med sin gode oppvekst med mye skøytetrening. Hun vil gjerne takke sin mor og far for det. Malin på den andre siden, har ikke fått så god oppvekst, så landet et par ganger på ræv. Hun så ut som bambi på gjørmen. Mari hadde stål kontroll som vanlig, og Henriette har gått på orientering, så dette er et vant fenomen. Uten om litt knall og fall og regn, møtte vi på en flyvende hane, som lever på mushroom og kan fly. Vi tror kanskje apene spiser sopphanen. Det var nemlig ikke noen bananer i høyden. Alt i alt, endte vi med ny høyde rekord, stokk stive ben (fire dager +) og et større muskeltverrsnitt i lår og rumpemuskulaturen.

(BILDE KOMMER)


Nå har M2M fått på seg yndlingskjolen, og er klare for å feire 17. mai med ett par intensive timer på stranden i bananolje. Glad nyhetene er at kjolen(e) skal bli gitt bort til slummen i håp om å få en bedre karma. En som vil ha kjolen øverst i klesskapet. Dersom de har et klesskap.

KAKE. 17 mai ble feiret med norske flagg, og 17-mai tog med korpsmusikk på boomblasteren.

Håkon alias Ursula hadde hørt rykter om at det skulle være en skikkelig bra kjønnsrollebytte-fest på Gateway cafeen. Han kom derfor på besøk for å få litt skjønnhetstips. Da han dro fra oss, så han rett og slett helt fantastisk ut. Dersom man liker transvisitter. Da han endelig kom seg ned på Luwak, var det intet annet enn et par kjekke mannfolk som tok seg en matbit. Om de var damer eller menn er heller usikkert. Det hele endte med at han måtte dra hjem uten følge og med to ubrukte c-vitaminer i BHen.

Goodbye villa, Hellooo roomservice!!

Nei men, hallo!

Nå sitter vi på ett hotelrom å chiller, rettere sagt Hanne og Linn Helen, det regner(vi som skulle powertanne, med olje)... Mari og Malin er sporty puser og løper opp ett fjell sammen med Henriette og Emilie, selv om det høres fantastisk fristende ut, står vi over. Skal nemmelig til Kuta å shoppe siste tusselusker, før vi skal til Singapore om 2 dager å shoppe resten:D

Vi skal også en tur til skredderen i dag hvor de fleste av oss fikk skredderkick forrige uke og bestilte 6++ ting hver... Ikke feil!

This is our crib, yo:

I dag er det nøyaktig 2 dager til vi er i Singapore, 6 dager til avsluttningsball, 8 dager til vi sitter på en 20 timers flytur heimatt, 9 dager til vi går inn døren hjemme, og rundt 20 dager til meg og Hanne igjen forlater Norge og inntar Belgia for å feire studenten til Ingeborg...Mye som skjer nå! Men vi gleder oss veldig til å se dere der hjemme! Grille grille grille grille!!:D

Her er forresten gårsdagens Linn og Mari oppfinnelse, vi liker å tro man blir brunere;)

Vi er en dyrehage MOO

Heia bloggen!

Vi er promogirlsa for Bali safari og marinepark. Det er oss med stilige hatter, og et lurt smil. Vi har vært på safari, og lært at sebraer ikke har 200 striper med to! Haaha.

Orangutangbabyen var forelsket i Hanne. Den ville gi henne en kjempe klem og skvise henne flat. Hanne tok gladelig imot ettersom at hun ikke har fått noe særlig kos på 4 måneder. Det viste seg at orangutangen bare var ute etter en ting. Knyte opp bikinitoppen.

Dagens manpower: Et stykk stram, sterk, mannabeist. Mari spesielt likte dette.

Nå må vi tilbake til dagsfylla. I morgen flytter vi ut av villaen..

Boobestrand i fjellveggen

Heia bloggen


Nå er alle ferdig med praktisk eksamen. Fra nå av skal resten av dagene bestå av sol, kos og oppdagelsesferder. Mari og Malin tjuvstartet i dag. Først sjekket vi ut Uluwatustranden, som egentlig ikke var en strand, bortsett fra noen få VIP sandkasser på bergknausene langs klippekanten. Vi benyttet sjansen til å ta noen svette bilder av oss selv med snabelpupper, og noen snikbilder av surferne.

Disse møtte vi:
Dagens apetiss:

Dagens oppdagere. Hei Christoffer og Karsten <3<3<3<3<3<3<3

Dagens utsikt:

Dagens beste sandkassefunn - Padang Padang :

Dette skal forestille en skikkelig bratt bakke. Det er en bratt bakke. Den går for å si det sånn rett opp og rett ned. Den bør oppleves. Vi prøvde å filme det, men det ble skikkelig teit. Scooteren styler omvendt vei.

Videre bar det en bumpy ride på 2 km scootercross. Ned en Stolzen og opp en Fløien (en god oppvarming til 7-fjellsturen. Det eneste som trekker ned er det faktum at vi ble slept på moped). Vi ble vel tatt imot av de innfødte som viste oss veien ned til noen nøst uten sand. Der møtte vi to franskmenn som sa: "Omani!! That's hello in swedish, right?" De har tydeligvis gått på en smell. Siden det ikke var noen steder å slenge rumpa ned, tok vi like godt Stolzen opp igjen for å finne en ny sandkasse.

Endelig fant vi gode, gamle dreamland. Men det var så langt å gå ned til sanden, og vi svettet som noen dyr, så vi tok kongeplassen på gresset. Ikke akkurat sand, men grønt er skjønt. Vi ble tilbudt fotmassage, og Malin var så heldig å få en smakebit på låret. Da hun ikke klarte å holde tak i foten for den var så glatt og svett, ga hun opp og forlot oss til fordel for stranden. Rart.

Hele dagen endte med en tur til kjøpesenteret, hvor vi kjøpte kulepenner. 16 nye farger til samlingen. Som en liten bonus fikk vi fem markeringspenner. Mari fikk flere farger enn Malin, og var strålende fornøyd. Malin derimot var skikkelig misfornøyd med sine to orange. Som en god gjerning ga hun en til Hanne. Men hun ville ikke ha den for hun brukte aldri slike. Så nå tenker hun å donere den bort. Er det noen som er interesserte?

Polis!

Heia bloggen

Nå er det lenge siden vi har blogget. Har dere savnet oss? Klart dere har.

Nå er tre av oss ferdig med alt som heter ekamen. I morgen tidlig er det Linn Helen sin tur å ha høyt forsvar i volleyball(?). Vi har likevel fått tid til å besøke litt nye strender. Balangan beach og en helt forferdelig watersport strand, hvor paraglidere og japanere okkuperte hele stranden.

I går var Mari, Linn Helen og Malin hos skredderen nok en gang. Og igjen klarte vi å gå berserk. Shortser, skjørt, kjoler og topper. Til slutt ble vi jaget ut slik at de kunne rydde opp i alt rotet vi hadde laget, og få seg en god natts søvn. På hjemoverveien ble vi stoppet av politiet. For vår fremtidige polis, Mari, var dette ikke noe nytt. Det var nemlig tredje gang. Linn Helen og Malin derimot var ganske fresh meat, og et lett offer... Skulle man trodd. Linn Helen lekte dum brunette, og viste de det korrupte og falske førerbeviset som gikk ut for 3 måneder siden. Malin hadde ingen ting å stille opp med, så hun måtte pent punge ut noen lapper. Linn Helen slapp unna, men fikk beskjed om å fornye førerkortet.

Ellers har vi veldig kjedelige liv. Soler oss, ufrivillig intimmassage, spiser holidaydip og trener. Men det kjedeligste av alt er at vi tar turen til Singapore for å shoppe og se japanere ha morgengymnastikk i parken. Glemte jeg å nevne at vi skal bo i red light district a'la Geylang?